Jazzdans

Jazzdans

Om faget

Jazzdans er en energisk, variert og uttrykksfull danseform som bygger på både klassiske og moderne jazzteknikker. Faget har stor sjangerbredde og henter inspirasjon fra mange ulike stiler, blant annet funk, afro, latin, street, lyrisk, kommersiell dans, showdans, contemporary og musikal.

Jazzdans passer for alle som liker å bevege seg til musikk, lære stilige trinn og jobbe med rytmisk, musikalsk og scenisk uttrykk. Stilen er dynamisk og allsidig – og full av danseglede.

Hva gjør vi i faget

I jazzdanstimene jobber elevene med:

  • grunnleggende og videregående jazzteknikk
  • koordinasjon, rytme og bevegelseskvalitet
  • styrke, fleksibilitet og kroppsbevissthet
  • dansekombinasjoner i ulike jazzstiler
  • musikalsk forståelse og scenisk uttrykk
  • energi, holdning og formidling

Gjennom koreografiarbeid lærer elevene å uttrykke seg med hele kroppen, samtidig som de får jobbe med dynamikk, musikalitet og flyt.

Foruten teknikk får elevene lære koreografi som fremføres på kulturskolens store danseforestilling på våren.

Hvorfor velge jazzdans?

Jazzdans gir elevene:

  • økt styrke, koordinasjon, kroppskontroll og teknikk
  • Glede og motivasjon gjennom energien og gleden av å bevege seg til musikk
  • kreativitet og personlig uttrykk. Elevene får utforske egne ideer og uttrykke seg gjennom dans
  • god fysisk trening og danseglede
  • mestring og selvtillit. Trygge rammer gir rom for utvikling, både teknisk og personlig.
  • sosialt fellesskap og trygghet. Dans skaper samarbeid, tilhørighet og gode opplevelser sammen.

Faget passer både for nybegynnere og elever som ønsker å bygge videre på danseteknikk og scenisk erfaring.

Organisering

  • Nytt fra skoleåret 26–27: Faget er fra 1. klasse.
  • Elever som gikk på Dans 1.–2. klasse blir automatisk overført til jazzdans ved re-registrering.
  • Gruppene settes sammen etter alder, og ved behov etter nivå.

Timeplan

Timeplanen til danseseksjonen vil variere fra skoleår til skoleår. Timeplanen/Oppmøtested/tidspunkt fastsettes i juni hvert år ut fra ulike faktorer: som for eksempel antall søkere i ett område, lærernes timeplan, lokaler, ventelister m.m.



Lærere